Ting 13

Dette har vært en sann tankevekker og øyeåpner. At det er mye der ute, og mye man kan gjøre har jeg forsåvidt vært klar over. Derimot er
omfanget så uendelig mye større enn jeg trodde. Dessuten har jeg også fått mere kunnskap om ord og begreper som tidligere betydde absolutt ingen ting, i den grad jeg i det hele tatt hadde hørt (om) dem.

Noen favoritt har jeg ikke fått, i hvert fall ikke ennå. I privat øyemed tror jeg ikke at jeg kommer til å bruke særlig mye av dette simpelt hen fordi det tar så mye tid. En del av grunnen til det er at det er så lett å "vandre", å havne ut i "digresjoner" og da går minuttene og timene. På den andre siden ser jeg klart at det er muligheter til å holde kontakt med venner langt unna på en måte som gjør at vi kan snakke og diskutere snærmest som om vi satt i samme rom.

Andre ting igjen, som å kunne arbeide i samme dokument flere sammen er en fantastisk fordel i planlegging av f.eks. arrangementer, møter og utsendelse av informasjon og beskjeder. Det vil jeg absolutt lære bedre og gå inn for å bruke.

En ting som har slått meg er at man har veldig liten innflytelse på hvor man selv havner, når det gjelder bilder. Nå kan "alle" ta bilder "hele tiden" og sende det ut til all verden, bokstavelig talt. Det som før ble holdt innen en større eller mindre krets, hvor man hadde en rimelig bra oversikt og hvor man kunne si sin mening og bli hørt, der har man i dag null kontroll. Det er tross alt ikke alle som vil bli lagt ut på den måten, og hvorfor skal man nå egentlig det? Er det virkellig nødvendig å gjøre private bilder eller annet, offentlig?

I faglig sammenheng ser jeg mere nytte i mye av det vi har lært. Det er i hvert fall sikkert at disse verktøyene gir institusjoner en helt annen mulighet til å presentere seg og sitt enn tidligere. Man kan også presentere ting som ligger i magasin, enten det ligger der på grunn av plassmangel, sikkerhet eller tilstand. Men det viktigste er vel å legge opp til en dialog med de som er interessert i institusjonen, og få andre til å bli interesserte. Er man virkelig interessert i noe vil man jo ofte også engasjere seg i det og man har tanker om hva og hvordan og hvorfor.

Like viktig er kontakten med kolleger. Mange museer er små med få ansatte. Da er kontakten med andre utenfor egen institusjon ekstra viktig, for ikke å snakke om at det også er rett og slett nødvendig. Faglige diskusjoner og oppdateringer er jo en del av hverdagen.

Jeg har lært mye. Nå gjelder det å la det synke litt før det blir sortert og tatt i bruk.